Av: Magnar Johannesen. Redigert i 2007 av Rune Skiaker og publisert på nytt med nye videoer og bilder i 2017 av Inge Lirhus.

FORD CAPRI MKI. 1969 – 1974

Forbildet til Ford Capri er ikke vanskelig å finne, det var Ford Mustang som en kjempesuksess i USA fra 1964. Ideen hos Ford var å skape en bil som ville få samme suksess i Europa. Prosjektet med Capri startet i 1967 (da under navnet Colt) og etter en del tegninger og prototyper dukket det opp snikfotografier av en ny bil fra Ford med sportslige linjer i slutten av 1968.

Capri ble presentert offentlig i Brussel i januar 1969 og ble produsert både i Liverpool (England) og i Køln (Tyskland). Tyskland leverte biler til EU-landene og senere USA, mens England dekket de andre landene i Europa, som f.eks. Norge.

Capri 69 Salon de Bruxelles
864 views
3    0
Published at 2009, May 21
Première apparition de la Ford Capri au salon de l'auto à Bruxelles en 1969 il y a 40 ans.
Show More

Produksjonen av MKI Capri startet på Halewood, Liverpool i November 1968 og bilen var i salg fra 5. februar 1969 over det meste av Europa. Motorstørrelsene man kunne velge mellom ved introduksjonen var beskjedent, kun 1300 og 1600 rekkefirere (Kent) med henholdsvis 52 og 75 Hk. Det ble også levert en GT utgave av begge motorene med hhv. 75 og 88 Hk. Kjøpere kunne også velge mellom 3 forskjellige utstyrsvarianter som ble betegnet med bokstavene X, L og R. Det som fantes av ekstrautstyr var følgende:

GT: Her fantes som tidligere nevnt sterkere motor, men det var flere ting som skilte en GT-utgave fra standard utgaven. Det var andre instrumenter med to store klokker som var omkranset av fire små. De instrumentene som var ekstra var: Turteller, amperemeter og oljetrykksmåler. Midtkonsoll med klokke. Varmetråder i bakrute og sterkere skai i seter var levert på GT-bilene.

X: Denne pakken inneholdt følgende: Liggeseter, midtspeil m/avblending, to toners horn, varsellampe for håndbrekk, ekstra lys innvendig og ryggelys i bakplate under støtfanger.

L: L-pakken inneholdt for det meste pyntedeler som var: Ekstra kromlister, støtfangerhorn, blanke felgdeksel (på standardbiler) og scoop på panser.

R: R-pakken inneholdt følgende: 5″ brede stålfelger, 3 eiket lærratt, tåkelys i grillen, kartleserlampe. Den kunne også leveres med mattsvart; panser, felt rundt rundt baklykter og kanaler innunder denne pakken. Denne pakken kunne kun leveres på GT-bilene eller sammen med en XL-pakke for å få en komplett XLR.

Disse pakkene forårsaket mange problemet for Ford under produksjonen av bilene, slik at senere ble deler fra pakkene standardisert og man innførte et kjøperen selv måtte velge mellom X, XL eller XLR som ble levert på både standard og GT-biler.


Ford Capri 1600GT, 1969

I mars 1969 kom en ny modell, 2000 GT som hadde V4 motor med 110 Hk SAE og ble levert med samme utstyr som de andre GT-utgavene.

Capri ble kalt “En ulv i fåreklær” inntil september 1969, da 3000 GT ble lansert. Bilen kom kun med XLR-pakke, den hadde også forsterket støtdemperfeste foran, dobbelt eksosanlegg, stivere fjæring og scoop på panseret som nå faktisk var nødvendig. Motoren ytet 128 Hk DIN, 0-100 ble unnagjort på 10,3 sekunder og en toppfart på over 160 km/t. I november 1969 startet produksjonen av en annen Capri med 3.0 liters motor, nemlig 3000 E (E for Executive). Den hadde komplett XLR-pakke, vinyltak, radio, åpenbare sideruter bak, varmetråd i bakrute og stoffseter, for første gang på en Engelsk produsert Capri.

Til og med april 1970  var det solgt 250.000 Caprier i Europa og den 3. april hadde også Capri blitt introdusert i USA. September 1970 kom det sterkere 1300 og 1600 motorer, effekten var nå på 57 Hk i 1300, 68 Hk i 1600, og hhv. 72 og 86 Hk i GT-utgavene.

Det var stille med nye utgaver og forbedringer inntil 13. oktober 1971 da 3000 GT ble levert i ny versjon. Effekten var nå øket til 138 Hk, 0-100 km/t på 8,2 sekunder og en toppfart på ca 200 km/t med den nye bakakselutvekslingen på 3:22:1. Den hadde mykere bakfjæring enn tidligere modeller og den kunne leveres med originalt soltak. Samme måned ble den første utgaven med begrenset opplag utgitt, det var en 2000 GT som ble kalt “Vista Orange Capri Special”. Den hadde mye E og XLR utstyr pluss bakrutesjalusi og bakspoiler. I juni 1972 kom det utgaver av 1600 GT, 2000 GT og 3000 GT med begrenset opplag. 1600 GT og 2000 GT hadde scoop på panseret, det som til nå hadde vært kjennetegnet på 3000. Bilen ble kun levert i to farger, svart med rød stripe og smaragdgrønn med gullfarget stripe. Interiøret hadde fått en bedre komfort.

27. september 1972 kom en sterk ansiktsløftning på MKI Capri og modellen kalles da også for “Facelift”. Ansiktsløftningen bestod av 151 forbedringer. Caprien hadde fått større hovedlykter og blinklysene var flyttet ned i støtfangeren, den hadde også fått større baklykter. Panseret hadde nå scoop på alle modellene, kanten over lyktene var bredere og det var ny grill.

Inne i bilen var det helt nytt dashbord, brytere, hanskerom, to eiket ratt og større instrumenter. Det var også nye seter og dørpanel med bedre lyddemping. Dashbordet og interiøret generelt hadde mye til felles med den nye Caprien som kom et par år etter, nemlig MKII.

Det nye flaggskipet var en 3000 GXL som ble levert med dobble runde lykter foran og annen grill. Det var også en ny 1600 OHC motor i Capri som ble levert med dobbel forgasser på GT-versjonen. I 2000 GT ble det brukt en 2000 OHC fra Cortina. 1300 versjonene var nå kuttet ut slik at modellene man nå kunne velge mellom var 1600 L, 1600 XL, 1600 GT, 2000 GT, 3000 GT og 3000 GXL.


Bilde: Ford Capri 3000 GXL, 1972

Den 29. august 1973 ble Capri nr 1.000.000 produsert, en tysk RS 2600 og i desember 1973 sluttet produksjonen av Capri MKI.

De Tyske bilene ble produsert i Køln og det mekaniske og tekniske stammet fra Taunus 17M og 20M mens på den engelske ble disse tingene brukt fra Escort og Cortina. Felles for alle Capriene var Mc Pherson fjærbein, stabilisatorstag og bakfjærer bak. Motorene på de tyske bilene var V4 på 1300, 1500 og 1700 ccm og V6 på 2000, 2300 og 2600 ccm. Bilene som ble levert med 2600 motor var 2600 GT og RS 2600 som ble produsert fra 1970 til 1974. Denne bilen ble levert med besininnsprøytning fra Kugelfischer, delte støtfangere foran, 6″ AVO aluminiumsfelger, doble runde lykter foran og seter med sidestøtter. Effekten var på 150 Hk og 0-100 km/t på under 8 sekunder.

I England ble det på slutten av 1973 og i begynnelsen av 1974 produsert 248 Caprier av typen RS3100 som hadde mange likhetstrekk med RS 2600 som skjermbuene på forskjermene og frontspoiler (ikke på alle RS2600), men hadde i tillegg en stor bakspoiler. Disse bilene hadde også stor suksess i forskjellige utgaver innen flere motorsportsgrener. I 1970 ble det også bygd noen biler med Ferguson firehjulstrekk patent som ble brukt i rallycross.

Deutch i Tyskland bygde om Capri MKI til cabrioleter i svært begrenset antall. I tillegg til dette var det dusinvis av mindre firma som bygde spesialversjoner av Capri MKI, for eksempel Allard, Broadspeed, Basil Green, May, Lumo med flere. Det var her snakk om motorbytte til V8, turbolading, kompressormating eller generell trimming av originalmotorene og endring av understell.

Antall solgte MKI Capri i Norge

ÅrAntall solgte i NorgeAntall brukt importerteTotal produksjon
19683 855
19691 0791213 979
197077112238 913
197138120211 289
197213914198 875
197311415233 325
Totalt2 484621 100 236

Prisoversikt for Capri MKI i Norge
Dette er en prisoversikt for hva en Capri kostet ny i Norge, prisene var for biler levert i Oslo, inkl mva og understellsbehandling. Vrakpant kom i tillegg.

MKI1300 L1600 L1600 XL1600 GT2000 GT3000 GT3000 GXL
Nov. 197233.360,-34.985,-36.310,-40.020,-42.980,-48.530,-52.550,-
Jan. 197334.920,-36.650,-38.015,-41.900,-45.000,-50.815,-55.020,-
Jun. 197235.730,-37.495,-38.890,-42.870,-46.030,-51.980,-56.920,-
Aug. 197337.700,-39.950,-41.030,-45.225,-48.570,-54.840,-59.385,-

 

FORD CAPRI MKII 1974 – 77.

Allerede i 1970, mindre enn et år etter at Capri MKI var presentert for verden, startet Ford arbeidet på Capri MKII. Først i januar 1974 fikk man se Caprien med det røde klistremerket “II” på bakluken og MKII ble tilgjengelig fra 28 februar 1974. Den totale utvendige forandringen og den ”tredje døren mente Ford ville spille en stor rolle for Capriens popularitet. Ford hadde i allefall forandret de to tingene MKI ble mest kritisert for, bagasjeplassen og utsikten bakover. Med åpent rom mellom kupeen og bagasjerommet; bakluken og baksetet som kunne felles flatt ned, var bagasjeplassen blitt betydelig større enn på MKI. Bakruten som var blitt 30 % større og sidevinduene bak som var 14 % større gjorde at det var blitt bedre sikt bakover i en Capri.

Ford Capri 1.6L 1974

 

Capri MKII var mykere, lengre, tyngre, bredere, høyere og mindre aerodynamisk enn MKI, dette var mest rettet mot den engelske markedets familiebilkjøpere og mindre mot Tysklands sportsbilkjøpere, dette pga. at det engelske markedet var nesten dobbelt så stort som det tyske.

Med MKII ble det også introdusert luksusutgaver av modellen, 2.0 og 3.0 Ghia, disse var de fineste og dyrest utgavene av Caprien. Det Ford-eide firmaet Ghia i Torino, Italia var arkitekten bak bilene i samarbeid med Ford fabrikken i Køln, Tyskland. Servostyring ble for første gang tilbydd som ekstrautstyr på noen utgaver av Caprien.

Motorstørrelser og bokstavbetegnelser var forskjellig på de tyske og de engelske bilene også på MKII, så det letteste blir å skille landenes utgaver fra hverandre.

I England var den minste Caprien 1300 L med en Kent OHV motor med 57 Hk, deretter 1600 L  og XL med OHC motor med 72 Hk, og 1600 GT med 88 Hk. Ny motor i Capri var 2000 OHC fra Taunus med 98 Hk, denne motoren ble levert i 2000 GT og 2.0 Ghia. 3.0 motoren med 138 Hk ble brukt i 3000 GT og 3.0 Ghia.

I Tyskland var den minste også 1300 L, men også 1300 XL var tilgjengelig, og utgavene med 1600 OHC motor var de samme som i England, L, XL og GT.

I Tyskland ble ikke 2000 GT og 2.0 Ghia levert, men de brukte sin egen 2.3 V6 motor med 108 Hk, og utgavene med denne motoren var 2300 GT og 2.3 Ghia. Tyskland fikk for første gang Capri med den engelske 3.0 V6 motoren i 3000 GT og 3.0 Ghia. Fords C3 automatgirkasse var det mulig å få hvis det var ønske om det i alle modeller bortsett fra 1300 utgavene.

Bakakslingen på MKII var blitt litt over 5 cm bredere enn på MKI og bakakselutvekslingen var følgende: 1300 / 4:125:1,  1600 / 3;75:1, og 2000 og 2300 / 3:44:1 og 3000 / 3:09:1. MKII ble levert med 5″ stålfelger med 185 HR 70 dekk. På alle utgavene kunne man legge ned baksetet, men på GT og Ghia var det delt baksete, slik at man kunne legge ned ett sete av gangen. Vinduspusser / spyler på bakruten var ekstrautstyr på alle utgaver, bortsett fra Ghia, hvor det var standard. Instrumentene var likt som i –73 modellen men med en dimmer for belysningen i instrumentene.

Capri MKII ble også rustbehandlet under produksjonen. MKI hadde hatt en tendens til å begynne å ruste  veldig fort. Av andre ting som kan nevnes er at sikkerhetsbelter var blitt standard på Capri. Disse var bortgjemt bak sidepanelene bak på Ghia- utgavene. Fjærene både foran og bak var blitt lavere.

Ghia utgavene hadde spesielle seter, todelt gulvteppe med lang konsoll i midten m/ klokke. Dørtrekk og sidetrekk hadde teppe nederst og skumgummi polstring øverst, et veldig spesielt interiør med andre ord. Alle Ghia bilene hadde farget glass, soltak, radio, vinyltak, lister på side utvendig og vinduspusser/ spyler på bakruten.

Ford Capri 3.0 Ghia, 1975

 

På bilutstillingen i Genève i mars 1975 ble den første Capri S presentert. Bilen var svart og hadde mattsvarte vinduslister, støtfangere og speil. Den var dekorert med gullfargete striper og emblem a la John Player Special design, derav navnet Capri JPS. Den hadde i tillegg farget glass og lettmetallfelger i gullfarge. Den 10. Juni var Capri S på markedet, den ble kun levert i svart og med 1600 OHC, 2000 OHC og 3000 V6 motorer. Litt senere ble S-utgavene i Tyskland utstyrt med frontspoiler, noe som kom litt senere i England.

 

Ford Capri JPS 2.0, 1975

 

10 oktober 1975 ble det gjort forandringer på de engelske bilene. Capri L fikk andre felger og stoffseter istedenfor skaiseter. Capri GL erstattet XL og fikk: andre felger, vinduspusser/spyler på bakrute som standard, seter i GT-stil og midtkonsoll med klokke. Det ble også utgitt en billigutgave av 1300 L, med fast baksete og gummimatte i bagasjerom istedenfor teppe, men positive forskjeller fra sin forgjenger var at den hadde varmetråder i bakrute, stoffseter, gulvteppe, svarte støtfangere, bremsekraftforsterker og nødblinklys.

I mai 1976 fikk Caprien brytere til lys og vinduspussere/spylere, det var to hendler på rattstammen på motsatt side og like blinklyshendelen. Alle Caprier ble nå levert med vinduspusser/spyler på bakruten, bortsett fra 1300.

Capri S fikk sin frontspoiler på de engelske utgavene, gasstøtdempere, stivere fjærer og stabilisatorstag både foran og bak, tre eiket ratt, felger som på Ghia, radio og dobble dekorstriper på sidene av bilen, dette gjaldt både tyske og engelske biler. Capri S kunne nå også fåes i andre farver enn svart og 2000 OHC motoren var nå byttet ut med en 2.0 V6 motor i de tyske bilene. V6 ble også tilgjengelig i 2000 GT og Ghia hvis man ønsket det.

 

Ford Capri 2.0S, 1976

 

I oktober 1976 ble all produksjon av Capri flyttet til Tyskland og forskjellen på bilene for det tyske og det engelske markedet ble mindre. I august 1977 ble produksjonen av Capri for det amerikanske markedet avsluttet. Antall produserte biler sank gradvis gjennom hele perioden med MKII, fra 183.706 biler i 1974 til 91.587 i 1977 og i 1978 var produksjonstallet nede i 69.112. Den største årsaken til dette var tapet av det amerikanske markedet. Ford tok avgjørelsen om produksjonen av Capri skulle avsluttes og hvis ikke måtte de satse på en ny type Capri, avgjørelsen om at Caprien skulle leve ble heldigvis tatt og arbeidet var i full gang, med Capri MKIII.

 

FORD CAPRI MKIII 1978-87.

2. mars 1978 ble Capri MKIII lansert. Karroserimessig ganske lik MKII, men med en rekke utvendige forandringer allikevel. Disse forandringene var i første hånd gjort for å minske luftmotstanden,  som var større på MKII enn på MKI. På MKIII klarte man å minske luftmotstanden med 12.6 % i forhold til MKII. Forandringene utvendig på MKIII var også gjort med det formål at Caprien skulle få et bedre utseende i tillegg til at MKIII var blitt raskere, sikrere og mer økonomisk enn sin forgjenger pga mindre luftmotstand.

Ford Capri 2.0 S, 1978

 

Capri MKIII hadde fått en helt ny front med dobble runde lykter, ny grill m/list på panseret som øverste del av den. Panseret var forlenget over lyktene og skjermene det samme, pluss at de sammen med frontplaten dannet spoileren som ble levert på MKII  Capri S. Støtfangerne var forandret og blinklysene var flyttet ned i støtfangeren foran. Begge støtfangerne hadde fått vinger som gikk bortover sidene på bilen til skjermbuene. Baklyktene var blitt større og var riflet a la Mercedes. Alle Capri MKIII hadde fått mattsvarte vinduslister, dørhåndtak, speil og støtfangere, noe som bare S-utgavene av MKII hadde. Mekanisk var MKIII lik MKII, men alle MKIII, bortsett fra 1300 hadde fått gasstøtdempere bak.

Følgende modeller av Capri MKIII kunne leveres ved lanseringen:  1300 med 54 Hk (kompresjon 8:1), 1300 med 57 Hk (kompresjon 9,2:1), begge ble levert i L-utgave. 1600 med 63 Hk (kun levert i Sverige, 1600 L og Gl med 72 Hk, 1600 S med 88 Hk, 2000 Gl, S og Ghia med 98 Hk (OHC motor), 2000 S med 90 Hk (V6 motor), 2300 S og Ghia med 108 Hk og 3000 S og Ghia med 138 Hk.

De forskjellige utgavene av MKIII ble levert med litt variert originalutstyr, som beskyttelseslister av gummi på sidene på L, GL og Ghia, mens S hadde store dekalstriper på sidene. GL og Ghia ble levert med tåkebaklys, dette var ekstrautstyr på de andre utgavene. Hattehylle var standardutstyr på S, GL og Ghia og følgende var ekstrautstyr på alle utgavene: Lyktespylere foran, innvendig justerbart speil, soltak og radio/kassettspiller. Innvendig hadde alle utgavene fått nytt ratt og viserne i instrumentene var nå oransje i stedet for hvite.

Ghia hadde fortsatt et interiør med særpreg i forhold til de andre utgavene, men S-utgavene hadde kommet nærmere Ghia standarden ved at de hadde fått Recaro seter (Recaroseter ble kun levert som ekstrautstyr i noen land, som f.eks. England) som var en viktig tilvekst både til S-bilene og Caprien generelt. Av andre ting som bør nevnes er at Ghia og S fortsatt ble levert med 7 eikede 5,5 ” aluminiumsfelger, mens de andre ble levert med stålfelger og S ble levert med bakspoiler som tidligere.

På de tre første årene med MKIII ble det kun gjort noen små forandringer på modellprogrammet. I september 1978 ble L-utgavene levert med radio, S-utgavene fikk tåkelys og Ghia fikk radio/kassettspiller som standard utstyr og i april 1979 fikk s og GL innvendig justerbart speil på sjåførsiden og Ghia fikk lyktespylere som standard utrustning.

I april 1979 ble det også foretatt noen motorforandringer, 1300, 1600 og 2000 (OHC motor) fikk alle en effektøkning med en 2-3 Hk, og 2.3 V6 motoren ble forbedret med større ventiler, større porter for eksos og innsug og kompresjonen økte fra 8,75:1 til 9:1 og effekten var nå på 114 Hk mot tidligere 108 Hk.

I oktober 1980 fikk GL og S bredere felger, henholdsvis 5,5″ på GL og på S.I januar 1981 ble 1600 S erstattet med 1600 LS, som var en billigere utgave enn S pga. bruk av stålfelger og enkel forgasser.

På tre års dagen til MKIII skjedde det saker og ting med Capri utgavene. Dette var altså i mars 1981 og det ble da lansert to helt nye utgaver av Capri. Det var GT 4 som ble levert med 1600 og 2000 OHC motorer, litt forandret interiør og et stripesett på sidene og panser, noe som kjennetegner GT 4 utgavene. Den andre utgaven var 2.8 injection, som kom mer enn ti år senere enn den første Capri med bensininnsprøytning, RS 2600.

 

Ford Capri 2.0 GT4, 1981

 

2.8 injection motor i Capri var ikke noe nytt fenomen, det var utprøvd allerede ved lanseringen av MKIII. Men fordi 3.0- literen var populær over det meste av Europa syntes Ford at det ikke var nødvendig å bygge en ny Capri utgave med 2.8i. På begynnelsen av 80-tallet hadde populariteten til 3.0 falt såpass mye at Ford nå ville satse på Capri 2.8 i som arvtaker til toppmodellen 3.0 i årsskiftet 81/82. Effekten på 160 Hk, akselerasjon 0-100 km/t på 7.9 sekund og en toppfart på 210 km/t gjorde 2.8i- utgaven til den mest sportslige Capri noensinne. Av standardutstyr hadde 2.8i servostyring, Bilstein støtdempere foran og bak, kraftigere stabilisatorstag foran og bak, stivere fjæring foran, enkle bladfjærer bak og  7″ aluminiumsfelger med 205/60 –dekk. Interiøret bestod av grå Recaro stoler av samme type som i Capri S og resten var likt Ghia- interiøret med lang midtkonsoll, polstrede dørtrekk/ sidetrekk bak med samme stoff som putene i setene på midtdelen og gulvteppe nederst, alt var grått bortsett fra midtkonsollen og nederste del av dashbordet som var svart, dette ble litt senere også grått. Radio/ kassettspiller var også standard.

1981 Ford Capri 2.8i Injection television advert
159,678 views
170    8
Published at 2006, October 02
1981 Ford Capri 2.8i Injection UK television advert.
Show More

I juli 81 kom Capri Turbo som i utgangspunktet var en 2.8i med skjermutbyggere, større frontspoiler og bakspoiler og den hadde en 2.8 forgassermotor med KKK-Turbo på 0.48 bar i ladetrykk, som resulterte i en effekt på 188 Hk. Prestasjonene var 0-100 km/t på ca. 8 sekunder og en toppfart på ca. 220 km/t. Interiøret bestod av samme type seter som i Escort RS 2000, mens resten var likt som i 2.8i men var helt svart. Capri Turbo ble levert med 6.5″ RS felger mens 7.5″ RS felger med 235/60-dekk og 75 % defferensialsperre var ekstrautstyr. Det ble kun produsert og solgt 200 stk. Capri Turbo i 81 og 82. Produksjonen opphørte i 1982. 1982 stoppet også Ford Motor Norge salget av Capri i her hjemme.

Ford Turbocapri, 1981

 

I januar 1983 ble det foretatt innskrenkninger på modellprogrammet, og følgende modeller var på markedet i Europa: 1600 LS, 2000 S, 2300 S og 2.8 injection. 1600 LS var en ny modell basert på 1600 L. LS hadde soltak, vinduspusser/spyler på bakruten, og understell fra S som standardutstyr og LS hadde fått bedre og finere interiør enn L. 2000 S (OHC motor)  og 2300 (V6-motor) fikk 5-trinns girkasse, soltak, åpningsbare sideruter bak og interiøret var blitt like ens som i 2.8 injection bortsett fra framsetene og stoffet i dørtrekkene/sidetrekkene bak og setene. 2.8 injection fikk også 5 trinns girkasse, bredere dekalstriper på sidene, 24 mm stabilisatorstag foran og annet stoff på setene og dørtrekkene/sidetrekkene bak. I september 1983 ble alle Capri modellene levert med radio/kassettspiller som standard utstyr.

I juni 1984 ble hele modellprogrammet på Capri forandret, og de nye modellene lansert som de siste Capri modellene. I England ble LS byttet ut med “Laser”, denne modellen hadde mer standardutstyr enn sin forgjenger, og det var følgende: Grill, panserlist, lyktringer og speil var lakkert i samme farge som bilens karosseri, annet stoff i interiøret, instrumenter som i S og 2.8 injection, stabilisatorstag fra 2.8 injection, stivere fjæring, 6″ 4-eiket RS-felger med 185/70-dekk og bakspoiler som 2.8 injection. Laser ble levert med både 1600 (73,5 Hk) og 2000 (OHC-motor med 101 Hk). 2.0 Laser ble levert med 5-trinns girkasse, noe som ble standard på 1.6 Laser litt senere i 1984. I Tyskland ble Laser-modellen levert under et annet navn, Capri 2.0 Super GT, men kun i utgave med 2000 OHC-motor. 2.8 injection ble fortsatt levert både i England og Tyskland, slik at modellprogrammet nå var innskrenket til 3 modeller i England og 2 modeller i Tyskland.

2.8 injection ble også forandret i 1984, og den nye modellen ble kalt Capri 2.8 super injection. Modellen ble levert med ZF-differensial-sperre, 7 eiket RS felger 7″x13 med 205/60 dekk, og deler av interiøret var trukket i skinn. I detalj var det sidene og ryggene på Recaro setene, sidene og midtdelen på baksetet, rattet,  felter på dørtrekkene/ sidetrekkene og girkula som nå var trukket i skinn. Også det andre stoffet i interiøret var skiftet ut. Grill, panserlist og lykteringene var nå lakkert i samme farge som bilens karosseri, mens speil, bakspoiler og støtfangere fortsatt var matt svart lakkert. Navnet på den nye modellen ble brukt i brosjyrer og annonser, men på bakluken stod det fortsatt bare Capri 2.8 injection. Som tidligere nevnt ble modellene som ble lansert i 1984 betegnet som de siste Capri’ene, men den absolutte slutten for Capri ble besørget av en modell, som var basert veldig mye på Capri 2.8 super injection, og den ble kalt Capri 280.

Capri 280 ble levert kun i fargen “Brooklands green”, og forskjellen ellers fra Super injection var følgende: 7″x15 7-eiket RS-felger med 195/50-dekk, speilene var nå også i samme farge som bilens karosseri og interiøret, som nå var heltrukket i grått skinn med matchende burgunder røde kontraster. Capri 280 ble også levert med radio/kassettspiller og fire høyttalere. Opprinnelig skulle Capri 280 kun vært produsert i et antall på 500 stk, men når den siste Capri’en rullet av samlebåndet i Køln den 19 desember 1986, var antallet kommet opp i 1038 Capri 280 og 1 886 647 Caprier produsert siden produksjonsstart i 1968.

 

Av spesialmodeller blandt MKII og MKIII Capri kan de offisielle Ford- utgavene nevnes. Som med MKI fantes RS- tilbehøret. I tillegg leverte Ford såkalte X-PACK utstyrspakker der man kunne mikse og matche karosseribredding, motortrimming og understell. Ford ga også Tickford med Aston Martin som overhode retten til å bygge Tickford Capri med turbolader, basert på 2.8i. Av private firma var det ikke fullt så mange som satset på salg av ombygde modeller som med MKI. Noen eksempler er Turbo Technics 2.8i turbo og den tyske Mako med V8.